Kjetil Berglund er rådgiver for innovasjon IKT og KI ved Karriere Innlandet. Vi snakket med ham om hvordan KI kan brukes i opplæring for voksne og hva han tenker om fremtiden for kunstig intelligens.
Ragnhild Hjelmstad er assisterende rektor ved Ringebu Voksenopplæring, og i denne podkasten snakker vi med henne om muligheter og utfordringer, kompetanseheving og utvikling, på voksenopplæringsfeltet.
Vi snakker med Jørgen Gaukås, lærer ved Lillehammer læringssenter og teknologientusiast. I podkasten utforsker vi IKT sett i lys av tilpasset opplæring, kreativitet og digital dømmekraft – og nye verktøy som AI i opplæringen.
Hvordan er det å mestre et nytt liv i et nytt samfunn for de som er traumatiserte av krig og flukt? I denne podkasten snakker vi med Olga fra Ukraina. I tillegg til å være flyktning, er hun psykolog med spesialisering inne traumebehandling.
Lærere i voksenopplæringen kan ha behov for noen verktøy i møte med traumatiserte deltakere. Gabriele Frøen er spesialrådgiver ved Sykehuset Innlandet og forteller oss litt om hva vi kan gjøre for å styrke konsentrasjon, hukommelse og andre utfordringer deltakerne kan ha.
Ledere har en viktig rolle i å bidra til læreres kunnskap om hvordan man driver god voksenopplæring i alle fagområder, hvordan man sikrer at opplæringen preges av arbeidsrelevans og at den enkelte deltaker føler seg ivaretatt på studiestedet.
Deltakelse i ledernettverket skal gjennom faglige bidrag, samtaler mellom deltakerne og utforsking av egne lederoppgaver bidra til å utvikle arbeidsplassen som et profesjonsfellesskap som ivaretar og videreutvikler voksenopplæring som en god læringsarena. Det forutsettes at deltakerne er villig til å legge frem erfaringer fra sitt arbeid i nettverket.
Folkehelse og livsmestring
Målet om livsmestring og folkehelse kan virke noe diffust, og det kan derav være viktig å arbeide frem en felles forståelse av hva det kan innebære både teoretisk og i praksis. Målet synes å være mer individ, enn kollektivt basert.
Selv om samfunnet som sosialt system har som mål å arbeide for fellesskap og mot utenforskap, er det individet som trenger å utvikle både faglig, språklig og sosial kompetanse for å selv kunne bidra inn i dette arbeidet. Folkehelse og livsmestring er et tverrfaglig tema i læreplanen i norsk og samfunnskunnskap, og tematikken berøres også i fagplanene for FVO og MFY. I tillegg til læreplanmål om temaet, har alle deltakere i introduksjonsprogrammet som følger integreringsloven, plikt til å delta på kurs i livsmestring (§ 14c).
Det står konkret hva deltakerne skal kurses i innenfor hovedtemaene “migrasjon, helse og mangfold (10 timer)” og “karrierekompetanse, inkludert kunnskaper om arbeid og utdanning (15 timer)”. I tillegg er det behovsprøvd innhold i tillegg for enkelte deltakere (IMDi). Forslag på eventuelle oppgaver for fagnettverket: - arbeide for en felles forståelse og implementering av eventuell ny kunnskap om temaet for de profesjoner som utøver yrker rettet inn mot mennesker som trenger kvalifisering (ansatte i voksenopplæringen) - å konkretisere hva det overordnede målet “folkehelse og livsmestring” skal inneholde i voksenopplæringens fagplaner i grunnskolen og videregående opplæring, i praksis - å konkretisere hvordan arbeidet med å nå målene i fagplanene, samt se på hvordan jobbe for at utvikling av identitet, relasjoner og opplevelse av det man lærer, gir mening for den enkelte - forsøke å utarbeide planer for hvordan gjennomføre temaet livsmestring og folkehelse jamfør obligatoriske timer (IMDi), både regionalt og lokalt, samt se på når de ulike elementene eventuelt skal gjennomføres for den enkeltes integreringsplan - overordnet: skape en forståelse av god utvikling i arbeidet med å gi den enkelte deltaker muligheter for anerkjennelse slik at den kan bli en positiv bidragsyter for velferdssamfunnet.
Læreplanarbeid
Nasjonale læreplaner er viktige styringsredskap for at innholdet og arbeidsmåter i undervisningen skal ivareta overordnede mål og intensjoner for voksenopplæringen, men mange av målene i planen er relativt åpne. Samtidig skal opplæringen lokaliseres til det enkelte studiestedet og ivareta de lokale behov og interesser som er der.
Formålet med nettverk i læreplanarbeid er å styrke den enkelte deltakers forståelse og bruk av læreplanen som redskap i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen. Nasjonale læreplaner er viktige styringsredskap for at innholdet og arbeidsmåter i undervisningen skal ivareta overordnede mål og intensjoner for voksenopplæringen, men mange av målene i planen er relativt åpne. Samtidig skal opplæringen lokaliseres til det enkelte studiestedet og ivareta de lokale behov og interesser som er der. Det betyr at de sentrale læreplaner må oversettes i form av et lokalt læreplanarbeid, samtidig som man ser de store linjene og intensjonene i den sentrale læreplanen.
Deltakelse i nettverket for læreplanarbeid handler om å oversette de nasjonale læreplaner til det enkelte studiestedets behov og muligheter. Det skjer gjennom faglige bidrag, samtaler mellom deltakerne og utforsking og utprøving av de lokale læreplanene og fremlegging av erfaringene i nettverket.
Nye læreplaner medfører ofte mye jobb for de som skal ta dem i bruk og “oversette” dem til undervisning og opplæring. Her trenger ledere og lærere tid til å sammen utarbeide noen konkrete planer for hvordan man kan arbeide med å oppnå de ulike målene.
Vurdering for læring (VFL)
Fagnettverket Vurdering for læring skal utvikle kompetanse i vurdering som fremmer læring. Vurderingsarbeid som har læring som siktemål utfordrer samhandling mellom lærer og elev på andre måter enn avsluttende vurdering.
«All vurdering som skjer før avslutningen av opplæringen, er underveisvurdering. Underveisvurdering i fag skal være en integrert del av opplæringen, og skal brukes til å fremme læring, tilpasse opplæringen og øke kompetansen i fag. Underveisvurderingen kan være både muntlig og skriftlig.» (Udir, 2020)
Fagnettverket Vurdering for læring skal utvikle kompetanse i vurdering som fremmer læring. Vurderingsarbeid som har læring som siktemål utfordrer samhandling mellom lærer og elev på andre måter en avsluttende vurdering. I voksenopplæringen er det særlig to områder en ser som utfordrende. Det ene knyttes til språk og hvordan elever/deltakere har mulighet til å oppfatte og dra nytte av lærernes tilbake- og fremovermeldinger. Det andre er kulturelt betinget og handler om hvordan elever/deltakere ser på seg selv og vurderinger av egen læring som viktig for fremgang.
Deres bakgrunn kan være preget av at det er lærerne som er eneansvarlig for vurdering av deres innsats og at de ikke har erfaring med egenvurderingspraksis. Nettverket Vurdering for læring vil arbeide med disse og lignende typer problemstillinger som er nedfelt i området vurdering som fremmer læring. Det skjer gjennom faglige bidrag, samtaler mellom deltakerne og utforsking og utprøving av lokale vurderingspraksiser og deling og fremlegging av erfaringene i nettverket.
I fagnettverket ‘Vurdering for læring’ jobber dere med de fire prinsipper for vurdering for læring: timing, mål, feedback og elevinvolvering. Målet med fagnettverkets arbeid er at dere gjennom arbeidet med ulike ressurser skal reflektere over egen praksis, lære av hverandre og omsette det dere lærer i en ny, forhåpentligvis forbedret og mer helhetlig vurderingspraksis.
IKT i læring
Formålet med fagnettverket ‘IKT i læring’ er å bidra til hensiktsmessig og systematisk bruk av IKT i undervisning på en måte som fremmer læring. Deltakerne i nettverket skal få styrket sin bruk av IKT som redskap i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen i kommunal og fylkeskommunal voksenopplæring.
Den teknologiske utviklingen skjer veldig raskt og stadig nye digitale verktøy for læring introduseres. I dette fagnettverket skal fokus først og fremst være på de generelle prinsipper for bruk av IKT i undervisningen, uavhengig av hvilke digitale verktøy man bruker. Samtidig vil det være naturlig å gå inn på noen av de mest aktuelle og mest brukte verktøy ved opplæringssteder i Innlandet. Aktuelle tema for fagnettverket er blant annet; Samarbeidslæring, personvern og informasjonssikkerhet, bildebruk og kildebruk, digital vurdering med mer.
Fagnettverket skal også se på hvilke krav som stilles til elevenes IKT-kompetanse i samfunnet og diskutere og reflektere over hvordan man kan tilrettelegge for å gjøre elevene til digitale medborgere.
Karriere / kartlegging
I fagnettverket ‘Karriere / kartlegging’ er målet at de som deltar skal bli bedre til å gjennomføre kompetansekartlegging og karriereveiledning i tråd med bestemmelser i gjeldende regelverk. Dette skal gjøres ved å få bedre oversikt over tilgjengelige ressurser, ved å dele erfaringer i nettverket og ved å få veiledning av fagpersoner på karriereveiledning og kartlegging.
Noen stikkord på mulig innhold:
Norsk i alle fag
Mange lærere i voksenopplæringen opplever at det i arbeidet med fag ofte er språket som er den største utfordringen. Dersom elever har begrenset norskkunnskap påvirker dette læringen i de fleste andre fag.
“(…) språk et sentralt verktøy for læring. For å kunne få et faglig utbytte av undervisningen i de ulike fagene på skolen må elevene forstå språket som benyttes. Alle fag har et fagspråk som uttrykkes gjennom ulike teksttyper. Språket i fagene skiller seg på mange måter fra hverdagsspråket. Ingen har fagspråk som sitt morsmål, dette må læres av alle. Det er derfor viktig at alle lærere jobber med å utvikle fagkunnskaper og språk parallelt. En språkutviklende undervisning omfatter muntlige ferdigheter, ord og begreper, lesing og skriving. Det er svært viktig at disse ferdighetene knyttes sammen i undervisningen. Alle elever vil kunne profitere på en språkutviklende undervisning i alle fag.”
Språklæring i alle fag – NAFO (oslomet.no)
Mange lærere i voksenopplæringen opplever at det i arbeidet med fag ofte er språket som er den største utfordringen. Dersom elever har begrenset norskkunnskap påvirker dette læringen i de fleste andre fag. Det er derfor viktig at norskopplæringen får sin plass i alle fag.
Fagnettverket jobber med å dele og utvikle de gode ideene om norsk i alle fag/språklæring i alle fag. Hvordan kan dette løses i praksis ved det enkelte læringssted og hva trengs av tid og ressurser for å få det til? Hvilke verktøy, metoder og erfaringer finnes allerede? Hvordan ivaretar vi det språkdidaktiske prinsippet om at språkopplæring må ses i sammenheng med opplæring i fag? Læreplanen i sin helhet skal gi elevene solide kommunikative ferdigheter, både muntlig og skriftlig.
© 2026 - SENTER FOR LIVSLANG LÆRING